Fra arkivet

Valgfusk og fake news

Dagens overskrift kunne vært hentet ut av den amerikanske valgkampen, men den referer til et annet dramatisk valg som foregikk for 127 år siden. I 1893 var det nemlig kommunevalg i Modum. Et valg som skulle preges av valgfusk og graverende presseoppslag. Sentralt i historien var Blaafarveværkets egen bergforvalteren, Christopher Andreas Budde Otterbech, mange flasker bokkøl og et graverende presseoppslag.

Modums Største Aristokrater – Bergforvalter Otterbech

Bergforvalter Christopher Andreas Budde Otterbech kom til Blaafarveværket som bergforvalter i 1873. Verket var da inne i sin siste periode, og var drevet av et Sachsisk selskap. Ved folketellingen i 1875 bodde han standsmessig på Aslaksby gård, slik bergforvaltere og bergmestere hadde gjort før han. I tillegg til hans kone og barn, hadde han ansatt en «husjomfru», barnepike, budeie og gårdsgutt.

Otterbech kom fra en velstående og innflytelsesrik familie. Han ble født i Andebu i 1838. Otterbechs far, Jens Hovland Otterbech, var sogneprest og ordfører. Jens representerte også Jarlsberg og Larvik Amt på Stortinget på 1840- og 1860-tallet. Sønnen arvet sin fars politiske ambisjoner, men Christopher valgte en yrkesvei innen bergfag. Han arbeidet en kort periode i Braunschweig i Tyskland for et kobberverk i 1865, men kom raskt tilbake til Norge. Tilbake i Norge arbeidet han flere år som aspirant ved Kongsberg Sølvverk før han begynte i Blaafarveværkets tjeneste.

Otterbech overtok ikke bare stillingen som bergforvalter da han kom til Blaafarveværket. Han overtok også en sosial stilling i et lagdelt samfunn, men dette samfunnet var i endring. Forholdet mellom arbeidere og verkets ledere hadde til da vært strengt delt. Arbeiderne skulle vise respekt for sine overordnede og sjefene skulle behandle arbeiderne som en myndig far behandlet sine sønner. Slik hadde det alltid vært og slik ønsket nok Otterbech med flere at det skulle fortsette, men endringer stod for døren.

Når verkets ansatte viste «radikale» politiske sympatier, hendte det at direktøren viste sin misnøye. Blaafarveværkets ledelse nektet blant annet verkets eget postbud å levere venstreavisen Verdens Gang på døren til verkets lege, dr. Dedichen. Det at Dedichen også likte Bjørnstjerne Bjørnson falt ikke i god jord og førte til at vennskapet mellom direktøren og legen surnet. Eli Moen skriver at ved naboverket, treforedlingsverket på Embretsfoss, nektet verkseieren arbeidersamfunnet å abonnere på Verdens Gang og venstreavisen Buskeruds Amtstidene.

Imidlertid måtte Otterbech, og andre verksledere i Norge, se at arbeiderne fikk økende innflytelse mot slutten av 1800-tallet. Arbeiderforeninger og arbeidersamfunn ble dannet blant verksarbeiderne og arbeidene menn fikk økt politisk innflytelse. Spesielt den nye politiske innflytelsen ble oppfattet som problematisk av verksledere, særlig for de med politiske ambisjoner.

Marcus Thrane og gjødsel – Stemmerett til flere

Det er kanskje ikke så rart at arbeiderne og ledernes politiske synspunkter ofte var ulike. Mange arbeidere sympatiserte med venstre, og senere arbeiderpartiet, mens ledere ofte var høyremenn. Dette hadde tidligere ikke vært et problem for «de høye herre», fordi de fleste arbeidere ikke hadde stemmerett.

I første halvdel av 1800-tallet var stemmerett i Norge forbeholdt de få og de «velhavende». Ved stortingsvalget i 1815 hadde kun 65 av hver 1000 norske innbygger stemmerett. Det var selvfølgelig kun menn, med en viss formue, eiendom, borgerrett eller som hadde et viktig embete, som kunne stemme. Arbeidsfolk, blant annet flertallet av de som arbeidet på Blaafarveværket, hadde dermed ikke stemmerett.

Dette ble av flere oppfattet som urettferdig. Da Marcus Thrane organiserte arbeidsforeninger i 1840-50-årene var dette et av hans hovedpunkter: Stemmerett for arbeidene menn (Thrane hadde lite å si om stemmerett for kvinner). Allerede i april 1849 ble det dannet to arbeiderforeninger på Blaafarveværket. En forening for de smelteverksansatte og en for de gruveansatte. Foreningene holdt møter, drev folkeopplysning og skrev bønnebrev til kongen. Noe av det mest radikale arbeiderforeningen på Blaafarveværket gjorde var å kreve retten til gjødselen fra deres utedoer. Denne skulle selges for å bygge opp et hjelpefond for arbeiderne. Arbeiderne nektet deres overordnede, Hyttemesteren, retten til å ta gjødselen gratis. Dessverre for Thrane døde thranittbevegelsen ut utover 1850-tallet. Arbeiderforeningene på Blaafarveværket forsvant med resten av bevegelsen.

I 1884 ble betingelsene for stemmerett endret. Nå kunne alle menn over 25 år, som hadde en «viss minsteinntekt». Dessuten ble stemmegivningen anonymisert, noe som gjorde det lettere å stemme slik hver enkelt ønsket.

Bokkøl for stemmer – Tiårets politiske skandale

Alt dette dannet bakteppe for kommunevalget i 1893 og hva Eli Moen beskrev som «Tiårets politiske skandale». Otterbech stilte som representant for Høyre sammen med treforedlingseieren Otto Mørch og bestyrer for Embretsfoss verk, Daniel Westad. Dette trekløveret ble innblandet i en politisk skandale som fikk oppmerksomhet langt utenfor Modums grenser. Mørch og Otterbech forsøkte nemlig å kjøpe seg stemmer. Mørch betalte sine arbeider 5 kroner, mens Otterbech gav sine arbeider «et tilstrekkelig kvantum bokkøl for å få dem til å stemme på seg».

Venstreavisen Buskerud Amtstidene skrev en krass artikkel der, deriblant Otterbech, fikk det glatte lag. Avviser over hele Norge trykket saken. Agderposten skrev følgende i mars 1894:

«Den paaklagede Artikel gik ud paa, at Høire ved kommunevalget for Modum i fjor Høst havde drevet en Skjændig Agitation». Presset Blaafarveværkets arbeidere ble satt under, skrev avisen «det maatte med et mildt Udtryk betegnes som lidtet hæderligt og beskjedent, at Modums største Aristokrater, Mørch, Otterbech og Westad. Lod sig opstille og vælge paa den Maade».  

Reaksjonene fra «Modums største Aristokrater» lot ikke vente på seg. De gikk til injuriesøksmål mot Buskerud Amtstidene. Ikke ulikt i dag ble det skreket om «fake news», men advokatene til Otterbech og Mørch klarte ikke å overbevise retten. Lagmannsretten slo fast at «det var blitt ført sannhetsbevis for hva Otterbech og Mørch hadde gjort».

Det ble ikke gitt noen domsavsigelse i saken, men Otterbechs rykte ble skadet. Eli Moen skrev at «Den slags fremferd var et klart brudd på standssamfunnets spilleregler» og at Otterbechs oppførsel bidro til å svekke autoriteten til ledere og verkseiere.

Konsekvensene for Otterbech var delt. Profesjonelt fikk det få konsekvenser. Han fortsatte som bergforvalter frem til Koboltgruvene ble nedlagt i 1898. I etterkant av nedleggelsen hadde han ansvaret for å avvikle fattigvesenet. Personlig fikk det store konsekvenser. Otterbechs gode navn og rykte ble aldri det samme. Han pensjonerte seg og flyttet til Kristiania der han døde i en alder av 86 år i 1924.

 

Kilder:  

  • Morgenbladet, no. 306, årgang 106, 02.10.1924

https://www.nb.no/items/cbbda0f098127eae5054cb9f1a824e4b?page=7&searchText=Otterbech&subSite=

  • Folketelling for Modum 1875

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052122003203

  • Eli Moen Modum – ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940 (Caspersen trykkeri. Modum, 1993)

https://www.nb.no/items/4727a4119503e3e9869dd2bb1763dc28?page=131&searchText=Otterbech

  • Eli Moen «Arbeiderbevegelse og arbeidermiljø i Buskerud», Arbeiderhistorie (Årbok Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Oslo, 1991)

https://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1991_1.pdf

  • Agderposten, no. 48, årgang 21, 28.03.1894

https://www.nb.no/items/6fadbb97aac5b377026ebd427bf7fad0?page=0&searchText=Otterbech

  • Folketelling for Kristiania 1910

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392051080

  • Ukjent forfatter, Stemmeberettigede ere de norske Borgere» – Historisk utvikling i stemmerett, valgdeltakelse og valgte 1814–2009 (SSB. 02.12.2010)

https://www.ssb.no/a/magasinet/blandet/stemrett_valg.pdf