Fra arkivet

Blaafarveværket året 1835-36

Her skal dere få et veldig detaljert innblikk i et av Blaafarveværkets 122 år med drift, driftsåret 1835-36. Gjennom ulike kilder skal du få oppleve hvor mange detaljer som er bevart i Blaafarveværkets og eksterne arkiver. Av temaer skal vi se på vær og vind, sykdom og helse, produksjon og drift, samt kunder og inntekter.

Hele Blaafarveværket – Driftsåret 1835-36

Årene 1835 og 1836 utpekte seg ikke nevneverdig i Blaafarveværkets historie. Det var et år med oppgang og optimisme, noe som preget 1830-årene, men noe voldsomt annerledes enn 1834 eller 1837 var disse prene ikke. Vi skal imidlertid ta utgangspunkt i disse årene for å få et dyptgående innblikk.

Ved utgangen av 1835 arbeidet det 695 verksarbeidere på Blaafarveværket ved årets utgang.[1] Ettersom det var mye utskiftninger i arbeidsstokken arbeidet det gjennomsnittlig 671 arbeidere mellom juli 1835 og juni 1836. Disse var fordelt på følgende måte ved de forskjellige avdelingene: 498 gruvearbeidere, 79 pukkverksarbeidere og 98 fargeverksarbeidere.[2]

I alt ble det produsert 156,5 tonn ulike koboltpigmenter i driftsåret 1835-36. Dette gav en inntekt av 110056 spesidaler.[3] Denne verdien lar seg vanskelig omregne til dagens valuta, men om vi benytter Nores banks valutakalkulator, så utgjør 110056 spesidaler ca. 36 millioner kr.[4]

Mesteparten av dette pigmentet ble solgt til kunder i Storbritannia, Nederland, tyske bystater, Belgia, Danmark, Frankrike og Norge. Frakten forgikk fra havner i Drammen, Christiania og Drøbak.[5]

Driftskostnadene samme år var 85891,116 spesidaler. Her kan utgiftene deles i 3 bolker: «Tilvirkningskostnadder», som for eksempel tømmer, brenneved, nye verktøy innkjøp av råmaterialer osv. «Lønn og sosiale kostnader», her inngikk arbeidernes lønn, utgifter til verksskolen og sykekassen osv. «Diverse utgifter», her inngikk reparasjoner, oppbygning av nye industribygg osv.[6]

Blaafarveværket bestod ikke bare av gruve- pukk- og fargeverksdrift. Verket drev også en kornmølle og et sagbruk. I 1835 ble det rapportert at Haugfoss kornmølle ble drevet av 2 møllemestere og 2 dagarbeidere. Året 1834 ble det produsert 4000 tønner mel. Kornet ble kvernet på 3 sammalts- og 3 siktekverner.[7] Møllen ble drevet av vannkraft fra Haugfossen. Verkets arbeidere leverte sitt korn til kornmøllen for å få mel.

Haugfoss sagbruk produserte 100 tylt bord i 1834, det vil si 1 tylt = 12 bord.[8] Sagbruket produserte kun bord til Blaafarveværket og var drevet av en sagmester og en dagarbeider som sagde på ett sagblad.[9]

Til nå har vi sett på «tørre fakta», men nå skal vi gå litt dypere. Sykefraværet i driftsåret 1835-36 lå på 2,4 %.[10] Til sammenligning var sykefraværet i norsk bergindustri 4,7 % i 1997.[11] Blaafarveværket hadde en verkslege som hadde ansvar for alle arbeidere og deres familier. Når faste arbeidere ble syke hadde de rett på halv lønn i opptil 2 måneder. Ved skade hadde alle, midlertidige som faste, rett til full lønn i opptil 2 måneder. Arbeiderne fikk også gratis medisin ved sykdom. Utgifter til verkslegens lønn, all syke/skadelønn, innkjøp av medikamenter, transport av syke og skadede, samt legens brenneved ble utbetalt av sykekassen. I 1835-36 lå sykekassens utgifter på 1299 spesidaler. Av disse utgiftene ble 69 % finansiert av verkseierne og 31 % ble finansiert av avkortning i arbeidernes lønn. Mesteparten av utgiftene gikk til legens lønn.[12]

Med dette skal vi nå se på verkslege, Ludvig Holberg Arentz, sin årlige rapport.

God Sundhetstilstand – Leveviset på Blaafarveværket og bygden rundt 1835

Dr. Arentz feiret nok en rolig nyttårsaften i 1835. Han må ha brukt store deler av dagen på å skrive sin «medicinalraport», der han rapporterte til innenriksdepartementet om helsetilstanden i Modum. I dette dokumentet får vi en unik innsikt i Blaafarveværket og Modums befolkning.

Det første Dr. Arentz kunne rapportere var at sunnheten i den generelle befolkningen var god.[13] Denne påstanden ville nok, sett med dagens øyne, vært en sterk overdrivelse. Sykdomsbildet var preget av «Catharfeber», betennelser, meslinger og sykdommer i mage og tarm. Dr. Arentz bet seg spesielt merke i flere tilfeller av rosefeber. Rosefeber, eller rosen, er en akutt infeksjon i huden grunnet streptokokkbakterier.[14] Infeksjonen fører til røde hevelser i huden og kan være alvorlig, spesielt hos personer med nedsatt immunforsvar. Det behandles med penicillin. Det ble hevdet at rosenfeber var utbredt blant de fattige, fordi disse ofte gikk uten sko. De røde betennelsene opptrådte stort sett på føttene, noe legen behandlet med varme fotbad.

Legen var også bekymret for spredte tilfeller av radesyke. Radesyke er en litt ullen sykdom. Det er foreslått at diagnosen ble en slags fellesbetegnelse for syfilis, spedalskhet og skjørbuk.[15] Ordet radesyke kommer av det gammelnorske ordet for stygg, «rade». Dr. Arentz mente at sykdommen var kommet til bygden fra Sigdal. Alle som ble diagnostisert med radesyke ble sent til Kongsberg sykehus der de ble lagt i kur. Legen mente dette minsket utbredelsen.

Dr. Arentz kunne melde at kun en person hadde blitt drept i ulykke dette året. Ulykken skjedde ikke på Blaafarveværket, men på Kongshaug der en garver, det vil si en som produserte skinn, druknet i elven. Ulykken hadde et spesielt forløp:

han vilde nemlig hente Vand i en Bøtte af det i Masterenden fra Kongsaugfossen udstrømmende Vand og ved at give Bøtten en saadan tetning, at den paa engang kunde fyldes, her Vandstrømmen virket med en saa stor hurtighed og kraft at han, som ikke hurtig nok slap haandtaget i Bøtten, blev billige selv kastet op i renden og saaledes ført til Elvs. Hans […] Legeme har man endnu ikke fundet.[16]

Liket av garveren, Jacob Mejer på 38 år, ble først funnet 1 år senere. Elven hadde ført liket ned til Hassel i Øvre Eiker.[17] Mejer ble først begravet 15. juni 1836.

Når det gjaldt kvinnehelse ble det meldt om at kun et barn ble dødfødt dette året. Fosteret hadde vært død en stund før fødselen skjedde. Ellers var det ingen døde barselkvinner eller barn. Legen hadde bistått en tangforløsning, der mor og barn klarte seg fint. Noe som sikkert medvirket den lave dødsraten var at Modum virket en «eksaminert» jordmor, madam Andersen.[18]

Modum hadde også sin egne vaksinatør, klokker Peder Moen. Moen hadde ansvar for å vaksinere bygdas barn mot kopper. Dette gjorde han ved å infisere bana med kukopper, noe som gjorde de immune mot kopper. I Norge var koppevaksine obligatorisk fra 1810. Om du ikke kunne fremvise vaksinasjonsattest, så kunne personen nektes tilgang til arbeid og giftemål.

Fattigvesenet stellte, etter Dr. Arentz syn, godt med bygdas fattige. Ble de syke, så ble de sendt i kur til Kongsberg sykehus, eller ble behandlet lokalt av Dr. Arentz selv.

Legen hevdet også at ingen kvakksalvere bedrev behandling av syke i bygden. Han hevdet videre at det ikke var noen lokal interesse for slike. Moingene var kun interessert i behandling fra praktiserende leger, ikke kloke koner o.l.

Og nå: været – Veirligheten i 1835

Legene på 1800-tallet var svært opptatt av været. I distriktene førte legene dagbok over hvordan været hadde vært gjennom året. Om legen kunne se en sammenheng mellom dårlig vær og dårlig helse ble dette rapportert om, samtidig som legene ofte opplyste om spennende fenomener på himmelen o.l. For året 1835 kunne Dr. Arentz rapportere følgende:

Den Om Aftenen den 11de december iagtager et skjeldent Luftmeteor: En lysende Ildkugle af Størrelse som en 12 pundig Kanonkugle viste sig i Atmosphæren som et Stjerneskud. Den svang sig i en Halvbue fra Vest mod Øst og under Neddalingen sprang den med et Lidtet Knald. Af den ene Kugle udsprang 5 Mindre stjerneskud, der snarlig udslukkedes. Strax efter bemerkedes en ikke ubetydelig Torden.[19]

Foruten dette hadde månedene januar, februar og mars hvert stormfulle og milde. Den 5. februar hadde regnværet resultert i «en regnbue Prangende i Atmosfæren».

April og mai var preget av sterk nattekulde. Natten til 16. mai hadde det blant annet vært nattefrost. Juni, juli og august var preget av varmt og tørt vær. Dette påvirket avlingene negativt. Rotfruktene og kornvarene ble for stor del reddet, men befolkningen måtte slakte større andel av storfebeholdningen sine enn hva vanlig var. Noe matmangel var ikke å frukte.[20]

Årets siste 4 måneder var forholdsvis milde og, foruten september, var det ikke store nedbørsmengder å snakke om.

 

Formålet med dette innlegget er å belyse hvor mye vi faktisk kan lese ut av kildene om Blaafarveværkets historie. Arkivene er fulle av svært detaljerte beskrivelser av alt fra vær til salgstall, og alt imellom. Blaafarveværket har et rikt arkiv, som delvis er tilgjengeliggjort på nett. For alle interesserte: det er bare å begynne å grave i dem! https://media.digitalarkivet.no/db/browse?page=1&archives%5B0%5D=no-a1450-01000000006338

 

Kilder:

  • RA/S-1044 – Justisdepartementet, Medisinalkontoret M/Buskerud amt L0063: Medisinalinberetning av Ludvig Holberg Arentz
  • SAKO, Modum kirkebøker, G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1832-1842, s. 215-216

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051109010746

  • Beretninger om Den oconomiske Tilstand m.m. i Norge ved udgangen af Aaret 1835, underdanigst afgiven af Rigets Amtmænd. «Buskerud Amt.» Christiania: Trykt af Chr. Grøndahl, 1836. https://www.ssb.no/a/histstat/nos/st_23b_1835.pdf
  • RA, Modums Blaafarveværk, G/Gd/Gda/L0165: –, 1834-1839, Bearbeidet ved Blaafarveværkets dokumentasjonssenter, 31.08.1998
  • Bolstad, Erik, red. Store Norske Leksikon. https://snl.no/
  • Carstens, Halfdan, red. Bygger i berget: en beretning om norsk bergverksdrift. Norge: Tapir Akademisk Forlag, 2000.
  • Moen, Eli. «Rift om brødet»? Arbeiderne ved Modum Blåfarveverk 1822-1848. Hovedoppgave i Historie. Universitetet i Oslo. 1984.

[1] Moen. Rift om brødet? UIO. 1984. 17

[2] Ibid.

[3] RA, Modums Blaafarveværk, G/Gd/Gda/L0165: –, 1834-1839, Bearbeidet ved Blaafarveværkets dokumentasjonssenter, 31.08.1998

[4] https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/ Lest 18.01.2021

[5] https://www.ssb.no/a/histstat/nos/st_03r_1835.pdf Lest 18.01.2021

[6] RA, Modums Blaafarveværk, G/Gd/Gda/L0165: –, 1834-1839, Bearbeidet ved Blaafarveværkets dokumentasjonssenter, 31.08.1998

[7] Beretninger om Den oconomiske Tilstand m.m. i Norge ved udgangen af Aaret 1835, underdanigst afgiven af Rigets Amtmænd. «Buskerud Amt.» 63 https://www.ssb.no/a/histstat/nos/st_23b_1835.pdf Lest 18.01.2021

[8] Beretninger om Den oconomiske Tilstand m.m. i Norge ved udgangen af Aaret 1835, underdanigst afgiven af Rigets Amtmænd. «Buskerud Amt.» 68 https://www.ssb.no/a/histstat/nos/st_23b_1835.pdf Lest 18.01.2021

[9] Ibid.

[10] Halfdan, red. Bygger i berget. 105

[11] Ibid.

[12] RA, Modums Blaafarveværk, G/Gd/Gda/L0165: –, 1834-1839, Bearbeidet ved Blaafarveværkets dokumentasjonssenter, 31.08.1998

[13] RA/S-1044 – Justisdepartementet, Medisinalkontoret M/Buskerud amt L0063: Medisinalinberetning av Ludvig Holberg Arentz

[14] Store Norske Leksikon, s.v. «Rosen,» av Tore Langeland og Bjørn Myrvang, 18.01.2021 https://sml.snl.no/rosen

[15] Store Norske Leksikon, s.v. «Radesyke,» 18.01.2021 https://sml.snl.no/radesyke

[16] RA/S-1044 – Justisdepartementet, Medisinalkontoret M/Buskerud amt L0063: Medisinalinberetning av Ludvig Holberg Arentz

[17] SAKO, Modum kirkebøker, G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1832-1842, s. 215-216

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051109010746

[18][18] RA/S-1044 – Justisdepartementet, Medisinalkontoret M/Buskerud amt L0063: Medisinalinberetning av Ludvig Holberg Arentz

[19] RA/S-1044 – Justisdepartementet, Medisinalkontoret M/Buskerud amt L0063: Medisinalinberetning av Ludvig Holberg Arentz

[20] Ibid.