Kunstutstilling

Nøkken i dypet

Velkommen ned i dypet – til Nøkkens hjem. Nøkken er lumsk. Han jager etter menneskeliv. I dypet av et tjern bor han ensom, og stundom hender det at nøkken skaper seg om til en hvit hest for å lokke oss opp på ryggen sin – så setter han lukt på vannet.

Theodor Kittelsens «Nøkken» er i fokus når Kittelsen-museet på Blaafarveværkets Koboltgruver feirer 25 år i år. Museets inngang er bygget om, og publikum inviteres til å gå ned i kjelleretasjen, ned i dypet, for å oppleve den skumle og ondskapsfulle Nøkken avbildet i flere varianter. De uhyggelige fortellingene om nøkken hadde hensikt til både forhindre drukningsulykker og forklare ulykker som hadde inntruffet.

«I de fleste Vande og Elve findes Nøkker, Fossegrimmer, eller uhyre Orme, og i Havet leve de skjønne Havfruer, der stundom vise sig for Sømændene, naar Storm er ivente», skrev Andreas Faye i sin Norske Sagn (1833). Fayes norske folkesagn var hovedkilden for Th. Kittelsens Troldskab (1892). Denne boken var nærmest en katalog over overnaturlige skapninger og viser Kittelsens mest ikoniske Nøkk, hvor vi ser hans to lysende øyne som speider etter liv og omkranset av vannliljer.

Hos Kittelsen er Nøkken ytterligere dramatisert. Nøkken kan fortsatt gjenkjennes fra Fayes tekst, men det er tilkommet et nytt element: «Han kan ligge i den store straalende tjernliljen, som du strækker haanden efter. Neppe har du rørt ved den, før hængemyren synker under dig,  – da griber han dig med sine vaade slimede hænder.» Som et billedmotiv ble dette til Nøkken fisker, der den første ble malt som oljemaleri i 1899, etterfulgt av en pastellversjon i 1907 og en akvarell i 1912. Vi ser her jakten fra Nøkkens perspektiv, hvordan den grumsete skikkelsen ligger i skjul under overflaten.

Historien om Kittelsen-museet begynte i 1987 da Nanna og Helge Theodor Kittelsen kontaktet Blaafarveværket i håp om å få bygget et permanent museum for deres far. Til gjengjeld skulle de donere en rekke gjenstander som hadde blitt værende i familiens eie, som originale treutskjærte kubbestoler, skapet, skrivebordet, papirkurven og friser.

Kong Harald V sto for den offisielle åpningen av Kittelsenmuseet på Koboltgruvene seks år senere, den 21. mai 1993. Siden etableringen av museet har Blaafarveværket fortsatt å utvikle samlingen med oljemalerier, akvareller og tegninger. I dag huser museet flere hoved/mesterverk av Kittelsens kunst som Bergtrold, Når aspen blør, Trollene på vei til Soria Moria Slot og Dompap.

Andre ting du kan se og oppleve på Koboltgruvene