Fra arkivet

Årelating og kaffe

Her går vi nærmere inn på hvordan den første verkslegen, Johan Michael Martini (1741-1813), behandlet de syke på Blaafarveværket i tiden han virket som verkslege, det vil si mellom 1792-1813.

Værkschirurg Martini – Blaafarveværkets første lege

Vi vet dessverre ikke så mye om Martinis bedrifter på Blaafarveværket. Arkivet er relativt fattig med informasjon på dette punktet. Det vi vet er at Martini arbeidet først, fra 1785, som assistent for Blaafarveværkets første lege, Peter Thorstensen. Thorstensen var imidlertid også ansatt ved Sølvverket i Kongsberg.[1] Det ble kommentert i 1781 av Blaafarveværkets revisor, David Eberhard Bradt, at det var en stor påkjenning for de skadede og syke arbeiderne å reise den lange veien til Kongsberg for å få behandling. Det ble anbefalt at en lege med god kirurgisk og medisinsk innsikt ble ansatt, og at denne skulle bo i nærheten av verket.[2] Slik kom Martini til Modum.

Vaksine og årelating – Legevitenskapen rundt 1800

Blaafarveværkets ellers så rikholdige arkiv er relativt fattig når det kommer til Martinis medisinske praksis mellom 1792-1813, men vi vet at han deltok i de første forsøkene med koppevaksinering. I 1804 vaksinerte han 3 barn på Blaafarveværket.[3] Dere kan lese mer om hvordan vaksinasjon på denne tiden i tidligere innlegg (se https://www.blaa.no/vaksinasjon-pa-blaafarvevaerket/)

Som vaksinatør og kirurg er det all grunn til å tro at Martini var svært kompetent, men mer interessant, og fremmed for oss i våre dager, er nok hans, og de første av hans etterkommeres, medisinske praksis. For det meste gikk behandlingen ut på å tappe ut kroppsvæsker, det vil si tapping av blod ved årelating, avføringsmiddel eller brekkmiddel. Dette fordi legene i Norge, helt frem til første halvdel av 1800-tallet, fulgte den antikke medisinske oppfattelsen om at sykdom forekom grunnet ujevnheter i kroppens fire livsvæsker: gul- og svart galle, blod og slim.[4]

Det er et, udatert og usignert, dokument i Blaafarveværkets arkiv som knytter seg til Blaafarveværkets tidligste periode (1776-1822). Dokumentet, «Om Behandlingen af de Simpleste og Hyppigst forekommende Sygdommer», gir oss et innblikk i hvordan behandlingen av syke og skadede foregikk i Martinis tid.

De vanligste sykdommene i denne tiden var diare og forstoppelse, mens de vanligste skadene var hold og «Sting», det vil si smerter vanligvis i brystet. I skrivet blir det lagt fram hvordan disse skulle behandles.

Kaffe, spansk flue og fløte – Botemiddel mot hold, sting, diare og forstoppelse

Først tar vi for oss hold og sting. For denne lidelsen skilte skriveren mellom flere typer. Hold og sting som ikke flyttet seg rundt, men var konstant på samme sted, skulle behandles med «stærk og gjendtagen Aareladning», det vil si tapping av blod.[5] Dette skjedde som regel ved at legen brukte en «sneppert», det vil si et lite knivblad som skjøt ut av et skaft ved hjelp av en fjærmekanisme. Bladet punkterte årene rundt albueleddet, noe som kunne resultere i at pasienten blødde kraftig. Etter behandlingen skulle pasienten få 20-40 kamferdråper hver 2-3 time, samt «spansk flue».[6] Spansk flue er pulver fremstilt av tørkede og knuste biller, av typen Lyttia vesicatoria. Virkestoffet er giften kantaridin, som, ved inntak gjennom munn kan forårsake skader på hud og nyrer.[7] Spansk flue ble mye benyttet, blant annet som virkemiddel på plaster. Middelet skulle blant annet ha en virkning mot brystbetennelse.[8]

Skriveren hadde imidlertid noen forbehold: ved hodepine skulle det ikke benyttes kamfer. Ved «besværlig Urinering» skulle det ikke benyttes spansk flue.[9] 

Ved diare skulle følgende gjøres: Pasienten skulle drikke såkalt havrekaffe, det vil si kaffe av brent havre. Denne skulle ikke tilsettes fløte eller melk.[10] Pasienten skulle spise utelukkende brød laget på brent havre. På dette kunne det påføres litt smør. Også søtmelk, altså melk som ikke er syrnet, kunne drikkes.

Så var vi kommet til forstoppelse: Her ble sterk kaffe med fløte og mye sukker, samt avholdenhet fra stoppende midler.

Kaffe var godt kjent på denne tiden, men det var nok ikke helt blitt vanlig i alle samfunnslag. Kaffe ble på denne tiden ofte benyttet som medisin.

 

Det vi har sett i dag representerer legevitenskapen slik den generelt var ved Blaafarveværkets første driftsperiode fra 1776 til 1822. Verkslegens praksis skiller seg nok ikke mye fra hvordan legeyrket ble praktisert i resten av landet. Heldigvis for Blaafarveværkets ansatte, og oss i dag, så har legevitenskapen utviklet seg voldsomt fra den tid frem til i dag. Allerede i siste halvdel av 1800-tallet ble årelating frarådet av verkets leger.

Utviklingen som fant sted ut over 1800-tallet skal vi ikke gå vider inn i på i dag, men det er interessant å merke seg den voldsomme utviklingen som fant sted mellom 1776 til i dag vs. Den mer gradvise utviklingen fra antikken frem til 1776. Mye av humoralpatologiens lære (men langt fra alt), utformet av legekunstens far, Hippokrates, 400 år før vår tidsregning, stod seg i Norge helt frem til langt inn på 1800-tallet.[11]

 

[1] Kiær, F.C.: »Norges Læger i det nittende Aarhundrede». Utg. Alb. Cammermeyer. 1890. s. 86

[2] Bradt, David Eberhard: »Kort beskrivelse over det Kongelige Modumske blaafarveverk i Buskeruds amt 1781». Utg. NTH-trykk. 1966. s. 37-8

[3] Se tidligere innlegg: https://www.blaa.no/vaksinasjon-pa-blaafarvevaerket/

[4] Holck, Per: humoralpatologi i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 1. oktober 2021 fra https://sml.snl.no/humoralpatologi

[5] RA/PA-0157/F/Fh/L0058/«Om Behandlingen af de Simpleste og Hyppigst forekommende Sygdommer»

[6] Ibid.

[7] Øye, Ivar: spansk flue – farmasi i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 1. oktober 2021 fra https://sml.snl.no/spansk_flue_-_farmasi

[8] »Kort Underviisning om De paa Landet, i Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende Hjelpe-Midler». Utg. Trykt i Hans Kongelige Majestæts privilegerede Bogtrykkerie, hos H. Dedechens Efterleverske. 1778. s. 29

[9] RA/PA-0157/F/Fh/L0058/«Om Behandlingen af de Simpleste og Hyppigst forekommende Sygdommer»

[10] Ibid.

[11] Skålevåg, Svein Atle: Hippokrates i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 1. oktober 2021 fra https://sml.snl.no/Hippokrates