Arbeiderbevegelsen på Blaafarveværket

Dagens glimt fra arkivet er tilegnet arbeidsfolk overalt, før og nå. I lys av dette skal vi se på den organiserte arbeiderbevegelsen som vokste frem på Blaafarveværket rundt midten av 1800-tallet. Det blir i så måte en 1. mai-spesial, der vi skal se nærmere på hvordan Marcus Thrane og Thranebevegelsen påvirket Blaafarveværkets arbeidere til å danne arbeiderforeninger, og hva disse foreningene drev med, samt hvordan det gikk med dem. Til slutt skal du få høre om hvordan Marcus Thrane selv opplevde tiden sin på Blaafarveværket før han trådte frem i historiens lys.

Marcus Thrane og arbeiderforeningene på Blaafarveværket

Det har lenge vært kjent at Marcus Thrane (1817-1890) oppholdt seg i Modum de siste årene før han trådte inn i rampelyset som politisk aktivist. Thranes aktivisme gjorde han til lederen av en av de første, politiske massebevegelsene i Norge, kalt Thranebevegelsen.

Thranebevegelsen var en politisk reformbevegelse som søkte, gjennom petisjoner/henvendelser til den svensk-norske kongen, og gjennom folkeopplysning, å bedre forholdene for norske husmenn og arbeidere. En av de viktigste målsettingene for Thranebevegelsen var allmenn stemmerett for menn (kvinner nevnes ikke). Det ble også viktig å bedre det allmenne norske skolesystemet slik at arbeiderklassens barn kunne oppnå bedre utdannelse, noe som kunne gjøre det lettere for dem å oppnå politisk makt.

For å oppnå sine mål oppfordret Thrane til dannelse av lokale arbeiderforeninger. Disse skulle ha lokale ledere som skulle drive folkeopplysning, utforme petisjoner, altså henvendelser, til kongen, samt holde møter for sine medlemmer. Innen 1852 hadde arbeiderforeningene 30 000 medlemmer.

Den første foreningen ble stiftet i Christiania i mars 1849. En måned senere, i april, var Thrane på Blaafarveværket. Der holdt han først møte for de som var ansatte på verket. Thrane skrev selv at en stor del av arbeiderne kom for å høre han snakke og at «Alle fandt sig særdeles vel tilfredse og lod til at opfatte Alt meget riktig».[1] En forening ble stiftet. Den 26. april holdt Thrane samme møte for gruvearbeiderne, som Thrane beskrev som «særdeles ordentlige og agtværdige Folk».[2] Enda en forening ble stiftet på Blaafarveværket.

De to nye arbeiderforeningene på Blaafarveværket ble således den andre og tredje arbeidsforeningen stiftet ved et bergverk (Hassel jernverk var først ute), med henholdsvis 61 og 50 medlemmer.[3]

Tidligere har vi snakket om arbeiderforeningenes virksomhet på Blaafarveværket (se innlegg fra i fjor og innlegget om dassene på Blaafarveværket), så vi skal ikke gå nærmere inn på fester, innsamlingsaksjoner og gjødselkrav (du hørte riktig) her. Det vi imidlertid skal se på er petisjonen til Kong Oscar 1, som ble sendt fra arbeiderforeningen for gruvene og fargeverket, i starten av året 1850.

Til Kongen – Petisjon om bedre kår for norske arbeidere

Arbeiderne på Blaafarveværket, iallfall de som bodde ved verket og ikke eide egen eiendom, hadde ikke stemmerett. Slik sett stod de på lik linje med utallige husmenn, leietakere og alle Norges kvinner. Det var nemlig mange kriterier for å ha stemmerett i Norge gjennom store deler av 1800-tallet. Du måtte være mann, fylt 25 år, ha oppholdstillatelse, være, eller ha vært, embetsmann, selveiende bonde, eller eid/bygslet matrikulert jord i mere enn 5 år, eller være kjøpstadsborger. Det var først i Blaafarveværkets siste driftsår, 1898, at alle menn fikk stemmerett (vel og merke var alle som mottok fattigstøtte ekskludert). Kvinner fikk først stemmerett i 1913, mens folk som mottok fattigstøtte måtte vente til 1919.[4]

Det å bo i Blaafarveværkets arbeiderboliger var ansett som et gode, selv om det hindret deg fra å stemme[5], men da verket begynte å gå dårlig, mot slutten av 1840-årene, ble flere uheldige arbeidere oppmerksomme på den sårbare stillingen de stod i. Det var nemlig slik at arbeidere som oppholdt seg i verkets arbeiderboliger, ble kastet ut om de ble oppsagt. Da stod arbeideren og hans familie på bar bakke.

Da Thrane besøkte verket i 1849 var det stor usikkerhet rundt verkets fremtid, og flere hundre mann stod uten arbeid. Det var nok derfor Thrane fikk gehør for sine ideer. Foreningene ble stiftet og arbeidet med å utforme en petisjon til kong Oscar 1 startet.

Petisjonene fra de forskjellige foreningene ble undertegnet av alle medlemmer og sendt inn sentralt.[6] I mai 1850 ble undertegnede petisjoner fra alle arbeiderforeninger i landet overlevert kongen. Petisjonen fra arbeiderne på Koboltgruvene er datert 17. februar 1850.[7]

Arbeiderne henvendte seg til kong Oscar 1 som en venn og beskytter. Petisjon bestod av flere krav, blant annet likhet for loven, tollfritak for korn, bedre skole for allmuen og restriksjoner mot brennevin, men det aller viktigste var stemmerett for alle menn. Arbeidernes «Ven», Kong Oscar, avviste petisjonen, og i 1851 ble arbeiderforeningene, etter å ha gjennomført det kontroversielle «lilletinget»[8] foran Stortinget, slått hardt ned på av myndighetene. Det var frykt for at foreningene skulle ty til revolusjonære virkemidler for å oppnå sine krav.  

Også i Modum begynte lensmann Wold å holde oppsyn med arbeiderforeningene. I august 1851 overleverte han en liste over de forskjellige foreningene i Modum, og deres medlemmer. Den største foreningen i Modum var foreningen for Blaafarveværkets verksansatte, med 75 medlemmer.[9] At foreningene var under press kommer frem av listen, der Wold skriver at formannen for gruvearbeiderne, fattiglem Jens Lund, hadde erklært at han innen ukens utgang ville slutte som formann og medlem.[10]

Fra midten av 1850-tallet var det slutt for arbeiderforeningene på Blaafarveværket og foreningene i resten av Norge. Det var først mot slutten av århundre at lignende foreninger igjen vokste frem.

Huslæreren på Nyfossum – Marcus Thrane på Blaafarveværket

I mars 1847 gikk en mann med krøllete hår og bart forbi Blaafarveværket. Han gikk antageligvis gjennom Nymoen, svingte til høyre ved Doktorgården og fortsatte helt til direktørboligen på Nyfossum der han banket på døren. Marcus Thrane var kommet til sin nye arbeidsplass.

Thrane ble tidlig i 1847 ansatt som huslærer for hyttemester, Gustav Roschers, 4 barn. Barna var i alderen 7-14 år og hadde nok egentlig adgang til Blaafarveværkets nyopprettede privatskole, der Thranes svoger, Johan Buch, fungerte som lærer.[11] Hyttemester Roscher ønsket tydeligvis at barna skulle undervises privat i deres eget hjem, og det var derfor Roscher oppsøkte Thrane, da Thrane var på besøk hos sin svoger.

Roscher skal ha ønsket å ansette Thrane som huslærer, det vil si privatlærer, og gikk inn i forhandling med Thrane. Thrane fikk en årslønn på 110 spesidaler, samt 5 spesidaler i reisepenger. Han fikk også «alt frit endog Vask».[12] Alt fritt betydde at Thrane fikk gratis opphold i direktørboligen på Nyfossum, gratis mat og vasking av rom og klær. For dette var Thrane pliktig til å undervise Roschers barn, Rudolph, Ragnvald, Wally og Helene, 4 timer daglig. Undervisningstiden var fra kl. 09.00-13.00 på vinteren, og fra kl. 08.00-12.00 på sommeren. Roscher ønsket egentlig 5 timer, «men dette vilde jeg ikke inlade meg paa […] og han gav strax efter for at faa meg» hevdet Thrane.[13]

Thrane flyttet antagelig vis inn til Roscherne på Nyfossum våren 1847. Han oppgav sin adresse som «hos Inspektør Roscher».[14]

Tiden på Nyfossum var tung for huslærer Thrane. Han klagde flere ganger på familien Roscher i brev til sin venn, litteraturkritiker Paul Botten-Hansen. Kort tid etter at han flyttet inn skrev han:

Hvad de Folk angaar, som jeg er hos, da haver de, som alle Verdens Folk, de almindeligste Verdens=Feil: forfængeligt, falsk Ære og Pengetilbedelse – onde og gjerrige – saa gjerrige at de saa godt som sulte i hjel en huund de have – ja, hvad som værre er: deres egne Børn for ikke mad nok – hvad meg angaar – da har jeg heller ikke mad nok om middagen ialmindelighed[15]

Thranes forhold til sin sjef ble enda dårligere da Roscher ikke ville innvilge Thrane forskudd på lønningen for mai 1847. Thrane var nemlig avhengig av å sendte penger til sin kone og barn, sin bror, og gjøre innskudd i sparebanken i Lillehammer. Da Thrane ikke kunne få forskudd av Roscher, henvendte han seg til Botten-Hansen med en ydmyk forespørsel om et lån. I brevet skrev Thrane følgende om sin sjef:

men min ækle, dumme, utjenestevillige, utaknemmlige principal (de maa vide at jeg lære Børnene langt mere Musik end efter Accord [arbeidskontrakten] – men nu skal jeg holde op dermed for at straffe ham)[16]

På mange måter var det nok bra for både Thrane og Roscher at huslæreren etter hvert flyttet til egen bolig nær verket. Thranes bolig er fortsatt bevart, og står nå oppført ved Haugfoss.

Thranes tid på Blaafarveværket endte sommeren 1848. Den 22. juli skrev han at han, i likhet med det meste av Blaafarveværkets besetning, hadde fått sparken.[17] «Modums Blaafarveværk er sin ende nær» skrev Thrane videre, men han var ikke videre bekymret, ettersom han hadde fått et jobbtilbud i Drammen som redaktør.

Det virker som det var med et lett sin og godt humør Thrane forlot Modum. Og, som det sies, resten er historie.

[1] Arbeiderforeningernes Blad, lørdag 2. juni 1849

[2] Ibid.

[3] Ibid.

[4] Se Store Norske Leksikon. «Stemmerettens historie i Norge».

[5] Antageligvis hadde de fleste av verkets ansatte ikke kvalifisert som stemmeberettigede uansett, ettersom flere kom fra enkle kår

[6] Alle petisjonene var identiske, men det ble sendt inn en petisjon fra hver forening.

[7] RA, Justisdepartementet, Kriminalkontoret A, M/L0014: Thrane-saken. Petisjonen, 1850

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20190123100582

[8] Arbeiderforeningene holdt landsmøte foran Stortinget for å forsøke å påvirke Stortingsmedlemmene. Se Store Norske Leksikon. «Lilletinget»

[9] RA, Justisdepartementet, Kriminalkontoret A, M/L0013: Thrane-saken. Medlemsfortegnelser, 1848-1851

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20190123000783

[10] RA, Justisdepartementet, Kriminalkontoret A, M/L0013: Thrane-saken. Medlemsfortegnelser, 1848-1851

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db20190123000784

[11] RA, Botten-Hansen, Paul, F/L0001: Brev til Botten-Hansen, avsendere ordnet etter alfabetisk rekkefølge fra A-Ø, 1846-1866, s. 513

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/pr10081301071522

[12] Ibid.

[13] Ibid.

[14] RA, Botten-Hansen, Paul, F/L0001: Brev til Botten-Hansen, avsendere ordnet etter alfabetisk rekkefølge fra A-Ø, 1846-1866, s. 515

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/pr10081301071524

[15] RA, Botten-Hansen, Paul, F/L0001: Brev til Botten-Hansen, avsendere ordnet etter alfabetisk rekkefølge fra A-Ø, 1846-1866, s. 519

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/pr10081301071528

[16] RA, Botten-Hansen, Paul, F/L0001: Brev til Botten-Hansen, avsendere ordnet etter alfabetisk rekkefølge fra A-Ø, 1846-1866, s. 520

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/pr10081301071529

[17] RA, Botten-Hansen, Paul, F/L0001: Brev til Botten-Hansen, avsendere ordnet etter alfabetisk rekkefølge fra A-Ø, 1846-1866, s. 540

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/pr10081301071551

Bilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Marcus_Thrane#/media/Fil:Marcus_Thrane.jpg